Hvor mye ankerkjetting ved hvilken dybde?

Det korte svaret

Med bare kjetting slipper du for en natt for anker ut fem ganger høyden fra baugrullen til bunnen, regnet ved høyvann. I rolig vær, på god holdebunn og for et kort stopp holder det med tre ganger; er det meldt sterk vind, eller ankrer du med kjetting og tau, gjør det sju ganger.

Formelen:

Kjettinglengde = (vanndybde + tidevannsstigning + høyden på baugrullen) × forhold

Et eksempel: 8 m vann, 1,5 m som vannet skal stige til høyvann, baugrullen 1,2 m over vannet, en natt i moderat vind. Det gir (8 + 1,5 + 1,2) × 5 = 53,5 m. Slipp ut 55 m – rundet opp til neste merke, aldri ned.

Kalkulatoren

Skriv inn dybden, tidevannsstigningen og høyden på baugrullen, og velg forholdene. Kalkulatoren viser hvor mye kjetting du skal slippe ut, og den største svairadien båten da trenger.

Kjetting for vanlige dybder

Kjetting i meter med baugrullen 1 m over vannet og uten tidevann:

De nederste radene viser hvorfor grensen ofte ikke settes av tommelfingerregelen, men av kjettingen om bord. Mange langtursbåter på 10 til 14 m har 50 til 80 m i kjettingboksen. Hvor mye båten din har, er et av de første spørsmålene ved overtakelse av en charterbåt – og svaret avgjør hvilke ankerplasser som i det hele tatt er aktuelle.

Hva betyr kjettingforhold?

Kjettingforholdet, på engelsk scope, er forholdet mellom utsluppet kjetting og den loddrette høyden fra baugrullen til bunnen. 5 : 1 betyr fem meter kjetting for hver meter høyde.

Forholdet avgjør i hvilken vinkel draget når ankeret. Et anker holder best når det trekkes vannrett – da graver det seg dypere ned. Trekkes det skrått oppover, brekker den samme kraften det løs fra bunnen.

Selv i verste fall, når vinden strekker kjettingen til en rett linje, gjør forholdet en forskjell:

Så lenge kjettingen henger i en bue, ligger den siste biten flatt på bunnen, og draget når ankeret vannrett. Denne buen – kjedelinjen – er grunnen til at bare kjetting klarer seg med kortere lengde enn tau. Den virker også som støtdemper: et vindkast må først løfte den tunge kjettingen før det kan rykke i ankeret.

Hvorfor baugrullen teller

Den vanligste regnefeilen: å bare gange opp vanndybden. Men kjettingen begynner ikke ved vannflaten, den begynner ved baugrullen.

På 4 m dybde med baugrullen 1,5 m over vannet gir «fem ganger dybden» 20 m kjetting. Den virkelige høyden er imidlertid 5,5 m, og det virkelige forholdet dermed bare 3,6 : 1 – for ekte 5 : 1 mangler det 7,5 m. Jo grunnere ankerplassen og jo høyere baugen, desto større feil – og størst er den nettopp i de grunne, lune buktene der man føler seg tryggest.

Tidevann: regn med høyvann

Der det er tidevann, er det dybden ved høyvann som teller, ikke dybden når du ankrer. Den som ankrer ved lavvann på 4 m, slipper ut 25 m (5 : 1 med baugrullen på 1 m) og har 3 m tidevann foran seg, ligger seks timer senere på 7 m vann. Fra 5 : 1 har det blitt knapt mer enn 3 : 1, uten at noen om bord har gjort noe.

I Middelhavet er tidevannsforskjellen som regel så liten at du kan se bort fra den. I Nordsjøen, Den engelske kanal og langs Frankrikes atlanterhavskyst er den flere meter, og langs norskekysten varierer den fra under en meter i sør til flere meter i nord. Verdien for oppholdet ditt finner du i tidevannstabellene eller i losboken: regn med hvor mye vannet stiger frem til neste høyvann.

Hvilket forhold for hvilke forhold?

Dette er tommelfingerregler fra praksis, ikke en standard. Ankerets type og vekt, bunnen – sand holder annerledes enn tare eller mudder – og vindstyrken forskyver dem i begge retninger. Velg forholdet etter varselet for natten, ikke etter været mens du ankrer. Og er du i tvil: mer kjetting skader sjelden, så lenge det er plass.

Bare kjetting eller kjetting med tau?

Kjetting er tung: en 10 mm-kjetting veier omtrent 2,2 kg per meter, 50 meter altså rundt 110 kg. Den vekten får den til å henge og holder draget ved ankeret flatt. Et tau har ikke den vekten. Under belastning går det nesten rett fra baugen til ankeret – derfor trenger en kombinasjon av kjettingforløper og tau betydelig mer lengde, og forløperen må være så lang at det er kjetting, ikke tau, som ligger ved ankeret.

Med bare kjetting trengs en kjettingkrok (snubber): en krok som hektes fast i kjettingen, på et elastisk tau som festes på en kryssholt. Den avlaster ankervinsjen, hvis kjettinghjul ikke er laget for å holde båten i vindkastene, og demper rykk som en strukket kjetting ellers fører rett videre til ankeret.

Når plassen ikke strekker til: svaisirkelen

Mer kjetting betyr en større sirkel. Når vinden dreier, svaier båten rundt ankeret, og radien kan bli like stor som den vannrett strukne kjettingen pluss båtens lengde. Med 50 m kjetting på 10 m dybde og en båt på 12 m blir det omtrent 61 m – en sirkel med mer enn 120 m i diameter.

I en full bukt er løsningen ikke bare å slippe ut mindre kjetting. Bedre:

• Velg en annen plass, i kanten av bukta eller litt dypere, der sirkelen holder seg fri.
• Følg med på naboene. En motorbåt på tau svaier annerledes og videre enn en seilbåt på kjetting. Den som kom først, har fortrinnsrett.
• Gå ned til 3 : 1 bare i rolig vær med mannskap om bord – aldri lavere, og med ankervakt.
• Bruk en kjettingvekt (kellet): en vekt som slippes et stykke ned langs kjettingen mot ankeret. Den presser kjettingen mot bunnen, gjør dragvinkelen flatere og sirkelen mindre.

Hvor mye er egentlig ute?

Regningen er den enkle delen. Det vanskelige er å vite, mens du ankrer, at det virkelig er 55 m ute – og ikke 40. De vanlige måtene:

• Malingsmerker eller kjettingmarkører for hver 5. eller 10. meter. Billig, men maling slites, markører forsvinner, og i mørket eller i motlys ser man begge deler dårlig. Hvilken metode som varer hvor lenge, sammenligner Merke ankerkjetting: seks metoder sammenlignet.
• Telle sekundene ankervinsjen går. Unøyaktig, fordi vinsjen går ulikt fort avhengig av belastning og batteri.
• En kjettingteller fra produsenten av vinsjen. Nøyaktig, men fast montert: en sensor ved kjettinghjulet, en kabel gjennom båten, et display ved roret. Hva monteringen innebærer, og hvordan det går uten, forklarer Kjettingteller uten montering.

Det er nettopp for dette spørsmålet vi utvikler AnkerSepp: en enhet som settes på ankervinsjen du allerede har, og viser utsluppet kjetting i meter – uten montering og uten kabler. Den er fortsatt en prototype; opptakene på forsiden viser hvordan den teller på en ekte vinsj.

De vanligste feilene

1. Å bare gange opp vanndybden og glemme høyden på baugrullen.
2. Å regne med dybden når du ankrer i stedet for dybden ved høyvann.
3. Å slippe kjettingen i en haug. Ankeret trenger tid til å legge seg riktig, og kjettingen skal ligge utstrakt på bunnen: slipp den jevnt ut mens båten sakte går akterover.
4. Å ikke sette ankeret. Når kjettingen er ute, bygg opp drag med litt revers og sjekk mot to landmerker at båten virkelig ligger.
5. Å velge forhold etter været mens du ankrer. Det som teller, er varselet for timene du sover.

Flere feil – fra feil bunn til manglende ankervakt – er samlet i De ti vanligste feilene ved ankring.

Tommelfingerregler erstatter ikke vurderingen på stedet. De er utgangspunktet som bunn, vind og plass avgjør ut fra hvor mye det må være akkurat den kvelden.