Merke ankerkjetting: seks metoder sammenlignet

Det korte svaret

Merk kjettingen for hver tiende meter, regnet fra ankeret, og bruk to metoder samtidig: én som syns fra baugen i dagslys – maling eller fargede kjettingmarkører – og én du kan kjenne med hånden i mørket, for eksempel taklinger av garn.

Som system fungerer en tellekode best: ett merke ved 10 m, to ved 20 m, tre ved 30 m, fire ved 40 m og ett langt ved 50 m. Den trenger ingen forklaring, fungerer med én farge og også i mørket.

Ingen merking varer evig. Sjekk den hver sesong, og regn med å fornye noe av den.

Hvorfor merke i det hele tatt?

Tommelfingerregelen for kjettinglengde – fem ganger høyden fra baugrullen til bunnen, mer i Hvor mye ankerkjetting ved hvilken dybde? – er bare til nytte hvis du vet hvor mye som er ute. Uten merker gjenstår bare å gjette: på følelsen, ut fra sekundene vinsjen går, ut fra haugen som fortsatt ligger i kjettingboksen. Hvor feil det blir, merker man som regel først når ankeret drar.

Systemet: fargekode eller tellekode

Med en fargekode får hver tiende meter sin egen farge, for eksempel rødt ved 10 m, gult ved 20 m, grønt ved 30 m, blått ved 40 m og hvitt ved 50 m. Fra 60 m begynner fargene på nytt, doble. Den som kan systemet, leser av lengden med et blikk. Den som ikke kan det – mannskapet, gjester, du selv etter en vinter på land – trenger en forklaring, helst laminert ved ankerboksen. Dessuten forveksles rødt og brunt, blått og grønt lett i skumringen, og omtrent hver tolvte mann har nedsatt evne til å skille rødt fra grønt.

Med en tellekode er det antallet merker som teller: ett ved 10 m, to ved 20 m, tre ved 30 m, fire ved 40 m. Ved 50 m sitter et langt merke over flere ledd – prinsippet med den romerske femmeren –, ved 60 m ett langt og ett enkelt, ved 70 m ett langt og to. Tellekoden trenger ingen forklaring og bare én farge, og den kan leses med hendene. Derfor anbefaler vi den, gjerne i farge.

To detaljer gjør ethvert system bedre:

• Mål fra ankeret, fra sjakkelen på ankerleggen. Merket for 10 m sitter 10 m bak ankeret. Når det går over baugrullen, er det 10 m kjetting mellom rullen og ankeret – nøyaktig den lengden tommelfingerregelen regner med.
• Mål med målebånd når kjettingen likevel er helt ute: lagt ut på brygga, i vinteropplaget eller når den er ny. Å telle ledd fungerer bare hvis du kjenner delingen på kjettingen din; den står i produsentens datablad.

Den som ofte ankrer i grunne bukter, kan legge til et lite merke i en annen farge ved 5 og 15 m. Ikke mer enn det: ingen leser et system som først må tydes, mens ankeret går ned.

De seks metodene

1. Maling

Lakk eller spraymaling over flere ledd på rad, tre til fem ledd per merke. Rengjør kjettingen først, avfett den og la den tørke; på galvanisert stål fester en grunning for sink mye bedre enn maling alene. Flere tynne strøk varer lenger enn ett tykt.

Maling er billig og syns godt i dagslys, også mens kjettingen løper. Ulempen: kjettinghjulet, baugrullen og bunnen sliter den bort, ofte allerede i løpet av én sesong. Malingsflak havner i kjettingboksen, og i mørket syns malingen knapt og kan ikke kjennes i det hele tatt.

2. Kjettingmarkører av plast

Fargede innsatser av plast eller gummi som trykkes inn i åpningen på et ledd. De finnes i størrelser etter kjettingen, for eksempel for 6, 8, 10 eller 12 mm, som regel i sett med flere farger.

De settes raskt på, beholder fargen og kan kjennes litt. Men størrelsen må stemme: en for stor markør setter seg fast i kjettinghjulet, en for liten faller ut. Også en som passer kan løsne med tiden. Sjekk etter monteringen at hver markør går rent gjennom kjettinghjulet – sakte, med hendene langt unna hjulet og kjettingen.

3. Strips

Fargede strips træs gjennom et ledd, strammes og klippes av kant i kant. I tellekoden er én strips ett merke.

Strips finnes overalt, koster nesten ingenting og er lette å kjenne. På den annen side gjør UV-lys dem sprø; svarte UV-bestandige strips varer lenger enn fargede. De avklipte endene er skarpe nok til å rive opp huden – klipp kant i kant og vend låsen innover. En ende som stikker ut, kan hekte seg i kjettinghjulet.

4. Taklinger av garn eller tynt tau

Taklingsgarn eller et tynt tau på 2 til 3 mm, viklet flere ganger gjennom et ledd og knyttet godt; syntetfiber varer lenger enn naturfiber. I tellekoden er én takling ett merke; for det lange merket takler du flere ledd på rad.

Taklinger er myke for hendene, lette å finne med følelsen i mørket og løsner sjelden. Ulempen er tiden det tar å lage dem, og med tiden suger de opp mudder og blekner, så fargen hjelper lite i dagslys. Som en andre merking man kan kjenne, ved siden av maling eller markører, er de ideelle.

5. Teip

Farget isolasjonsteip eller annen teip, viklet rundt flere ledd. Raskt gjort og lett å se den første dagen.

På våt, ru, galvanisert kjetting holder teip likevel dårlig: den skyves sammen, glir av og etterlater limrester. Som nødløsning for en uke – på en charterbåt uten merking, for eksempel – går det; i lengden ikke.

6. Fast montert kjettingteller

En sensor på ankervinsjen teller omdreiningene til kjettinghjulet, som regel ved hjelp av en magnet, og et display ved roret eller i fjernkontrollen regner dem om til meter. Slike tellere tilbys av vinsjprodusenter og tilbehørsleverandører.

En kjettingteller er nøyaktig, også i mørket, og den viser lengden der båten styres – ingen trenger å stå i baugen og se på kjettingen. Men den må monteres: sensoren settes på plass, ofte med boring, en kabel trekkes gjennom båten, displayet monteres og kalibreres mot kjettingen. Med montering koster det som regel noen tusen kroner, og den må passe vinsjen du har. Dessuten teller den omdreininger, ikke kjetting: er kalibreringen feil eller slurer kjettingen over et slitt kjettinghjul, blir visningen feil. På charterbåter finnes den sjelden. Hvordan det går uten montering, viser Kjettingteller uten montering.

Sammenligningen i korthet

Holdbarheten er erfaringsverdier. Den avhenger mye av hvor ofte du ankrer, på hvilken bunn og gjennom hvilket kjettinghjul kjettingen løper.

Dette anbefaler vi

• På egen båt: kjettingmarkører eller maling for øyet i dagslys, og ved siden av taklinger med samme tellekode for hånden i mørket. To metoder svikter sjelden samtidig.
• På charterbåt: spør ved overtakelsen om kjettingen er merket, etter hvilket system og hvor lang den er totalt. Er den ikke merket, sett i samråd med charterselskapet strips etter tellekoden og fjern dem når du leverer båten tilbake.
• Med kjettingteller: merk kjettingen likevel. Hvis telleren svikter eller mister nullpunktet etter et spenningsfall, er merkene der fortsatt.

Enden av kjettingen

Merk de siste 5 meterne godt synlig, for eksempel helt røde. Den som ser det merket gå over baugrullen, vet: mer finnes ikke.

Selve enden skal ikke være sjaklet fast i bunnen av kjettingboksen, men surret med et tau som er langt nok til å nå opp på dekk. Må ankeret oppgis i en nødsituasjon, kan tauet kappes; knytt om det i det hele tatt går først en bøye til kjettingen, så du finner den igjen.

Merker varer ikke evig

• Sjekk merkene hver sesong, helst når kjettingen likevel er helt ute, i vinteropplaget eller når båten løftes.
• Snur du kjettingen, flytt merkene. Mange båteiere bytter ender etter noen år, fordi stykket nærmest ankeret slites mest. Siden det måles fra ankeret, stemmer ingen merker etterpå. Planlegg derfor den nye merkingen til samme dag.
• Etter ny galvanisering er all maling borte og alle markører ute. Systemet begynner på nytt.

Og innimellom?

Selv den beste merkingen forteller bare hva som går over baugrullen når et merke passerer. Mellom to merker gjetter man igjen, og noen må stå i baugen og se – i mørket med hodelykt, i sjøgang med én hånd for båten.

Det er for nettopp det hullet vi utvikler AnkerSepp: en enhet som settes på ankervinsjen du allerede har, og viser utsluppet kjetting i meter, hele tiden, uten montering og uten kabler. Den er fortsatt en prototype. Og også med den anbefaler vi å merke kjettingen – en andre metode som ikke kan svikte, er aldri feil om bord.