De ti vanligste feilene ved ankring

Det korte svaret

De fleste ankre dregger ikke fordi ankeret er dårlig, men fordi noe går galt under manøveren: for lite kjetting, feil bunn, et anker som aldri har gravd seg ordentlig ned. De ti feilene nedenfor er de som gjentar seg i hver eneste bukt. Hver av dem kan unngås med liten innsats.

1. Å regne kjettingen etter vanndybden

«Tre ganger dybden» høres ut som en regel, men regner feil. Kjettingen begynner ikke ved vannflaten, men ved baugrullen – og der det er tidevann, er det dybden ved høyvann som teller, ikke dybden når du ankrer. Den som på 4 m dybde, med baugrullen 1,5 m over vannet, slipper ut fem ganger dybden, ligger i virkeligheten bare på 3,6 : 1.

Bedre: (vanndybde + tidevannets stigning + baugrullens høyde) × forhold. Hvor mange meter det blir, regner Hvor mye ankerkjetting ved hvilken dybde? ut for deg.

2. Å velge forholdet etter været mens du ankrer

Når du ankrer på ettermiddagen, er det ofte rolig. Det som teller, er likevel hva som kommer i løpet av natten: en vinddreining, fallvinder fra fjellene, et tordenvær. Den som ankrer for stillheten, ligger for kort for kulingen.

Bedre: Les varselet for hele liggetiden og velg forholdet etter det – for natten med bare kjetting minst 5 : 1, ved varsel om sterk vind 7 : 1.

3. Å ikke vite hvor mye kjetting som er ute

Den beste utregningen hjelper ikke hvis ingen i baugen vet om det har gått ut 40 eller 55 m. Man anslår etter lyden fra vinsjen, etter telte sekunder eller etter merker som for lengst er slitt bort. Anslaget er nesten alltid for høyt – det er mindre kjetting ute enn man tror.

Bedre: Merk kjettingen for hver tiende meter, med en metode du også kjenner igjen om natten – hvilke metoder som holder, sammenligner Merke ankerkjetting: seks metoder sammenlignet. Enda mer nøyaktig er et display som viser meterne rett ved vinsjen; det er derfor vi utvikler AnkerSepp, se Kjettingteller uten montering.

4. Å ikke se på bunnen

Sand og fast leire holder godt. Sjøgress, særlig posidonia i Middelhavet, holder dårlig: ankeret glir på det tette teppet i stedet for å grave seg ned. Fjell holder enten ikke i det hele tatt eller så godt at ankeret ikke kommer opp igjen. I tillegg er posidoniaenger viktige oppvekstområder for en lang rekke fiskearter og derfor vernet i mange land – der er det forbudt å ankre på dem.

Bedre: Sjekk i sjøkartet og i havneguiden hva som ligger på bunnen, og se ned før du slipper. En lys sandflekk mellom mørkt sjøgress er riktig sted.

5. Å glemme svaisirkelen

En båt for anker ligger ikke på ett punkt, den svaier rundt ankeret. Radien er like stor som den strukne kjettingen pluss båtens lengde – med 50 m kjetting og en båt på 12 m over 60 m. Den som ankrer for nær en nabo, et skjær eller land, merker det først når vinden dreier om natten.

Bedre: Anslå din egen svaisirkel og ankre slik at den forblir fri. Følg med på naboene: en motorbåt på tau svaier annerledes enn en seilbåt på kjetting. Den som var der først, har fortrinnsrett.

6. Å slippe kjettingen i en haug

Hvis kjettingen slippes i ett jafs mens båten ligger stille, havner den i en haug oppå ankeret. Ankeret får ikke rettet seg inn, kjettingen kan floke seg rundt leggen, og ved første drag bryter ankeret løs igjen.

Bedre: Slipp ankeret når båten akkurat stanser, og gi deretter ut kjettingen jevnt mens båten sakte driver eller går akterover. Da legger den seg strukket langs bunnen.

7. Å ikke bakke inn ankeret

Et anker som bare ligger på bunnen, holder ikke. Det må grave seg ned – og det skjer først under drag.

Bedre: Når kjettingen er ute, bygger du opp drag med langsom, deretter økende bakk. Finn to overett-merker på land som ligger på linje: forskyver de seg ikke mot hverandre, holder ankeret. Rykker kjettingen eller vandrer overettet, har ankeret ikke fått feste – da ankrer du på nytt, du håper ikke.

8. Å la vinsjen holde båten

Ankervinsjen er laget for å løfte, ikke for å holde. Henger båten i kjettinghjulet hele natten, havner hvert rykk fra kast og dønning på gir, lagre og dekk.

Bedre: Avlast vinsjen – med en kjettingstopper eller en kjettingkrok (snubber): en krok som hektes fast i kjettingen, på et elastisk tau som festes på en kryssholt. Den avlaster vinsjen og demper rykkene som en stram kjetting ellers ville gitt videre udempet til ankeret.

9. Baugen og roret forstår ikke hverandre

I baugen går vinsjen, ved roret motoren, og mellom dem ligger ti meter, vind og motorstøy. Ropte kommandoer kommer halvveis fram, og den som står ved roret uten å vite hvor mye kjetting som er ute, bakker for tidlig eller for sent.

Bedre: Avtal håndsignaler før manøveren: ankeret går, gi ut, stopp, bakk, ankeret holder. Og vis utsluppet lengde med fingrene – eller les den av der kjettingen løper.

10. Ingen kontroll gjennom natten

Et anker som holder klokken seks om kvelden, holder ikke nødvendigvis klokken tre om natten. Vinddreininger og tidevann endrer dragretningen, og et anker som først har brutt løs, graver seg sjelden ned igjen av seg selv.

Bedre: Noter peilinger etter ankringen og still inn ankeralarmen i kartplotteren eller i en app. Ved sterk vind: sett opp ankervakt. Og sikre kjettingenden i kjettingkassen med et tau som kan kuttes i en nødsituasjon – slik at kjettingen ikke går over bord hvis ankeret dregger.

Å ta med seg

Ingen av disse feilene har med dyrt utstyr å gjøre. De oppstår i manøverens få minutter – og der kan de også unngås.